Sakte framover

Tekopp, tekanne og en potte med påskeliljer.
God påske. Foto: Jill Wellington fra Pixabay

For en drøy uke siden sendte jeg romanmanuset mitt til en håndfull forlag. Nå er det bare å vente. Jeg prøver ikke å tenke så mye på det, selv om tanken dukker opp med jevne mellomrom.

Mens jeg venter på svar, har jeg funnet fram barnebokmanuset mitt og er i gang med å lese kjapt gjennom det for å få oversikt over hva jeg trenger å jobbe med framover. Deretter skal jeg i gang med tredjeutkastet. Planen er å bruke de neste ukene på det. Å skrive bøker er langsomt arbeid.

I mellomtiden nyter jeg påskeferie, mens dagene stadig blir lysere og våren er i ferd med å sprenge seg fram under vissent løv og gjenglemte snøklatter i nordlige hellinger. Vinteren har vært usedvanlig tung i år, synes jeg. Det skal bli godt å bli ordentlig ferdig med den og få kjenne solvarmen mot ansiktet igjen.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Nok en ting å bekymre seg for

 

Kvinne med laptop i fanget, noterer i en kladdebok.
Jeg holder på å redigere et bokmanus. Foto: Pixabay.

Jeg redigerer om dagen. Snart skal romanen min være klar til å sendes inn til forlag. Akkurat hvilke og hvor mange, vet jeg ikke ennå.

Jeg bekymrer meg for om den vil bli antatt. Tenk om jeg har lagt ned all denne jobben, og så er det ingen som vil gi den ut. Eller hva om noen gir den ut, men ingen kjøper den. Tenk om den blir nullet. Eller hva hvis noen leser den og skriver en skikkelig elendig anmeldelse. Jeg bekymrer meg med andre ord for det meste når det gjelder denne boken.

Det jeg hittil ikke har bekymret meg for, men som jeg kanskje burde, er om noen skulle stjele den før den blir gitt ut. Jeg visste ikke at det var en ting, men det er det tydeligvis. I hvert fall i USA. Det skriver Peter C. Barker om i The New Yorker:

On the verge of selling my first book, I was scammed by a manuscript thief. My deepest insecurities about wanting to be a writer came rushing to the surface.

Skrekk og gru! Jeg har nettopp fått meg enda en ting å være bekymret for.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Belemret med cruiseskip

Mange små og store steder rundt om i verden får cruiseskip på besøk med jevne mellomrom. Stavanger er et av disse stedene. Jeg har opplevd å sitte på et møte i 3. eller 4. etasje i et bygg langs brygga i Stavanger når et av disse monstrene legger til og skyggelegger deler av byen. Det er et overveldende syn.

Jeg følger magasinet The New Yorker på Instagram. Nylig viste de et lite klipp fra en film nettopp om cruiseskipene i Stavanger. På nettsiden til magasinet, kan du se hele filmen. Den er på under 5 minutter. Den er verdt å se.

For meg var det til og med spennende å lese rulleteksten, siden både en samarbeidspartner og en tidligere kollega har bidratt til filmen. Sånt er alltid gøy.

 

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Blytung mandag

På 90-tallet jobbet jeg på fylkesbiblioteket i Telemark på Ulefoss. Om sommeren var jeg bibliotekar på sommerbokbussen, som reiste rundt på campingplasser i fylket. En uke hadde vi med oss forfatteren Arild Nyquist. Han leste høyt fra bøkene sine og instruerte på eget initiativ barn og voksne om å ikke rote i bokhyllene i bussen. Han var en fin fyr, Arild Nyquist. En fin fyr og en god forfatter.

Hvis du har det som meg som synes det kan være litt tungt å komme i gang med uka og med dagen, da anbefaler jeg “Blymandag Blues”, av og med Arild Nyquist:

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather