Hva med oss introverte?

Hva er det med dem som utformer stillingsannonser for tiden? Har de hengt seg helt opp i ordet utadvendt? «Alle» arbeidsgivere søker etter utadvendte jobbkandidater, skriver NRK.no. Det har jeg også lagt merke til og irritert meg over. Når jeg tar et søk på Finn.no og finner både utadvendt regnskapsfører, utadvendt bilmekaniker og utadvendt lagermedarbeider allerede på første siden, stusser jeg veldig. Jeg ville heller hatt en systematisk regnskapsfører, en nøyaktig bilmekaniker og en strukturert lagermedarbeider. Jeg mener, hadde det vært en selger, en artist eller en journalist kunne jeg skjønne det. Det er fullt mulig å gjøre disse jobbene selv om man er innadvendt, men det er nok enklere om man er utadvendt. Og hvordan ville det være å jobbe på en arbeidsplass med bare ekstroverte ansatte? Nei, en god blanding er tingen, synes nå jeg. Og selv om man er introvert kan man faktisk snakke med folk eller for eksempel holde foredrag. Det krever bare at man øver litt og at man er sikker på det faglige.

Hilsen introvert nettredaktør

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Psykisk uhelse

Det skrives og snakkes mye om psykisk helse om dagen. Det er bra at det løftes fram. At det blir mindre tabubelagt kan gjøre det lettere å leve med både for dem som sliter psykisk og for alle rundt dem. Serien Jeg mot meg og Helene sjekker inn (se f.eks. episoden fra Blakstad sykehus eller fra Modum Bad) er gode eksempler, synes jeg.

Vi kan alle ha dager eller er perioder som er mørkere enn andre, men det er likevel vanskelig for en som aldri har opplevd depresjon eller angst å forstå hvorfor man ikke bare kan plukke seg opp etter nakken eller riste det av seg. Informasjon hjelper, innaforblikk i form at samtaler eller personlige beretninger hjelper enda bedre.

Jeg har fulgt forfatteren Fredrik Backman via bloggen hans siden før han utga sin første bok. I fjor kom det plutselig en melding på sosiale medier om at ikke alt stod bra til. Så ble det ganske stille en stund. I går sendte en venninne meg en lenke til bloggen hans der han skrev om hva som hadde skjedd. Hva han og de rundt ham lever med. Jeg har hatt det i tankene hele tiden etterpå. Det er sikkert flere enn meg som har godt av å lese det, så jeg deler lenken her: Something about the anxiety.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Veien mot suksess

Hvordan går man fra å være en arbeidsløs børsmekler til å skape et nettsted med 25 millioner følgere? Brandon Stanton står bak nettstedet Humans of New York. Målet hans da han flyttet til New York var å ta bilde av 10.000 mennesker. Underveis i det han kalte sitt kunstprosjekt, begynte han å intervjue menneskene han fotograferte. Det var først da publikumet hans for alvor begynte å vokse.

Tim Ferriss står bak en podcast der han intervjuer mennesker som har gjort suksess på forskjellige måter. En av dem han har snakket med er Brandon Stanton. Du kan laste ned hele podcasten via Ferriss´ blogg. Det er et langt intervju, rundt 1 ½ time, men jeg synes absolutt det er verdt å høre.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Dystert

Virginia Heffernan tegner et dystert bilde av menneskers rolle i spredningen av falske nyheter. I en artikkel i Wired med tittel Bots aren´t the enemy in the information war — we are skriver hun blant annet at folk som er blitt trollet, troller andre.

Human curation is key. People can whitewash buggy botspeak by giving it a human sheen in a retweet. Curators can also identify the cultural flash points that fire people up, so botnets can ratchet up the velocity of the most incendiary memes. The writer Jamelle Bouie points out that, in the US, these “flash points” often entail racism. It takes an American idiom and id to properly troll the electorate.

Kildekritikk er viktigere enn noen gang. Kildekritikk og is i magen. Kanskje skal man ikke like, retweete eller spre videre før man har tenkt seg skikkelig om.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Historiefortelling

Hva er det som gjøre en god podcast god? Det kan være interessante tema eller god humor, men som oftes handler det om god historiefortelling. Jeg oppdager stadig nye podcaster, og mange av dem er gode.

Favoritten min for tiden heter Heavyweight. Den handler ikke om boksing, men om hendelser som har preget resten av livet til dem det gjelder. Det kan være to brødre som har mistet den gode kontakten de hadde i oppveksten, en sønn som ikke har fått oppfylt sin fars siste ønske eller en venn som hjalp en annen venn til suksess, men aldri fikk noen takk.

Jonathan Goldstein prøver å hjelpe til slik at de kan legge det bak seg. Han får den det gjelder til å fortelle historien sin, og deretter prøver han å finne ut hvordan han best kan hjelpe. Det oppstår både rørende, opprivende og morsomme historier, og man sitter ofte igjen med godfølelsen etterpå.

I begynnelsen konsentrerte Goldstein seg om sin nærmeste krets, men nå som han har kommet til sesong tre, er det mulig å kontakte showet for å få hjelp.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather