Har brukt deler av påsken på å se gjennom en koffert full av bilder. Det er noe utrolig fascinerende med disse frosne øyeblikkene: Besteforeldre som unge, avdøde familiemedlemmer i ukjente eller glemte situasjoner, meg selv og søsknene mine som barn. Gleden over bildene er ekstra stor fordi vi har lett høyt og lavt etter dem og hadde slått oss til ro med at de var forsvunnet. Jeg har alltid vært glad i å fotografere. Jeg tror nok jeg blir en enda ivrigere fotograf etter denne opplevelsen.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather