Michael Moores bok Stupid White Men bød på mang en god latter, men tidvis satte latteren seg fast i halsen mens jeg vekslet mellom bestyrtelse og kvalme. Hadde ikke kildehenvisningene vært så grundige ville jeg tatt det hele som en skikkelig røverhistorie, men det er dessverre ikke så enkelt. Følelsen jeg har hatt siden Bush havnet i Det hvite hus, en konstant, nagende uro, er styrket. Men så lenge amerikanerne har Michael Moore og bibliotekarer som sørger for at han ikke blir kneblet, er det vel håp.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather