Forfatterne Erik Fosnes Hansen, Roy Jacobsen, Jan Kjærstad, Per Petterson og Arne Svingen skrev en kommentar i gårsdagens utgave av Aftenposten under overskriften “Biblioteket brenner” (finnes ikke i nettutgaven). Det handler om nedleggelse av bibliotekfilialer og ringvirkningene de mener det vil få. De hevder at nærheten til filialen er avgjørende for hvor aktiv bruken vil være, og nevner dårlig uttelling på internasjonale lesetester som et eksempel på hvor ille det allerede står til i dagens Norge.

De har selvfølgelig rett i mye av det de skriver. Og det er veldig positivt at forfattere og andre tar biblioteket i forsvar. Samtidig blir jeg litt oppgitt som fagperson: Hva hjelper det om vi har filialer, hvis vi verken har personale til å betjene publikum eller bokbudsjetter som tar høyde for dagens bokpriser og utlån? Hvis jeg får valget mellom å beholde en filial, men svekke hovedbibliotekets åpningstider, tjenester og bokbudsjett, eller å legge ned filialen og opprettholde status quo på hovedbibliotek, vil jeg legge ned filialen. Hver gang. De hullene man får i en boksamling ved å kutte grovt et enkelt år, vil man aldri være i stand til å gjøre tette igjen. Bøkene forsvinner av markedet etter kort tid, og neste års budsjett vil uansett ikke være stort nok til at man kan ta igjen det tapte. Stillingshjemler man har kuttet vil man måtte kjempe en temmelig håpløs kamp for å få tilbake. Det eneste svaret er å unngå de store kuttene, men det er jo temmelig utopisk; politikere flest ser ut til å glemme festtalene om leseferdighetenes viktighet så snart noen nevner ordet penger.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather