Har nettopp sett Mona Liza Smile. Det er ikke den beste filmen jeg har sett med Julia Roberts, men den var slett ikke dårlig, likevel. Den minte meg ikke så rent lite om Dead Poets Society. Begge er hentet fra skolemiljø i USA, de har ikke den typisk amerikanske “lykkelig til sine dagers ende”-avslutningen som gir meg kvelningsfornemmelser, selv om begge er “feel good”-filmer. Litt for svulstig mot slutten, men ikke verre enn man sitter igjen med en ganske god filmopplevelse.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather