Underholdende – eller?

Cullbergballetten i Bølgen. Foto: Erik Berge, ØP.

Jeg så Cullbergballettens fantastiske forestilling «Ekmans Triptych – A study of Entertainment» i går. Temaet er underholdningsbegrepet: hvor går grensen mellom kunst og underholdning?

Jeg hadde med meg min danseintresserte datter på 7 år. Hun satt helt ytterst på setet hele første akt – smilte, lo og kommenterte. Det snakkes mye i forestillingen, og det aller meste er på engelsk, så noe måtte jeg oversette for henne fordi det er viktig for forståelsen av forestillingen.

I pausen – som ikke viste seg å være noen vanlig pause – så vi dansere i bokser, og jeg måtte lese høyt det som stod på engelsk ved hver boks. Vi koste oss begge to.

Så gikk vi inn til tredje akt. Nå var den vanlige sengetiden passert, så frøknen begynte å bli ganske trøtt. Stemningen i forstillingen hadde snudd fra manisk underholdning i første akt til noe dystrere, mer påtrengende. Lyden var høy, latteren hard, ansiktene stive. Alt ble trukket ut til den ytterste konsekvens. Tankevekkende for oss voksne, litt slitsomt og kjedelig for min datter og de få andre barna som var til stede. Dette måtte vi snakke om etterpå. Det at det var meningen at deler av akten skulle gå så sakte og vare så lenge at vi lengtet etter at det skulle skje noe nytt. For oss begge ble det en flott forestilling.

Jeg må bare komme med et lite hjertesukk til slutt: Må det alltid være nakne rumper i moderne dans? Jeg hadde med meg datteren min på Jo Strømgrens fotballforestilling også. Den gangen var jeg forberedt. Denne gangen var jeg det ikke. Den unge damen taklet det riktignok helt fint: Hun lo og sa hun var glad hun ikke skulle stå på scenen før om noen uker, og da ville den være skikkelig vasket etter alle de nakne kroppene.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather