Våknet til et mareritt

Photograph of a candle - version without refle...
Image via Wikipedia

Føler meg helt nummen i dag etter de grusomme hendelsene som fant sted i går. Bombe i regjeringskvartalet og massakre på Utøya? Hvordan kan sånt være mulig? Du kan lese om opplevelsene til en av de overlevende på Utøya her.

Jeg vil helst sitte å følge med på TV og internett hele tiden, men min datter på snart 8 skal skånes best mulig. Hun fikk vite litt i går. Var urolig ved leggetid, men jeg er usikker på hvor mye hun fikk med seg. Vi skal ha en prat, men det er vanskelig å finne en god balanse når helvete er løs. Barneombudet har lagt ut gode råd du kan lese her.

Jeg tenner lys for de døde, de skadde, for alle dem som kom seg unna uten fysiske skader, men som er preget for livet. Mine tanker går til alle de pårørende.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

2 kommentarer til “Våknet til et mareritt”

  1. Grusomt. Her balanserer vi mellom trettenåringen og sjuåringen, egne venner og lurer på om tv står på hos de sjuåringen dro til nå?

  2. Det gjelder å sile informasjonen, skriver de hos Barneombudet. Jeg er helt enig at unger som ikke er større enn min og den yngste din bør skånes for de fleste detaljer.

    Jeg hadde en prat med datteren min i dag. Begynte med å spørre hva hun hadde fått med seg. Det viste seg at hun bare hadde fått med seg bomben, og det var nok litt abstrakt for henne. Hun ble forskrekket da jeg fortalte at mange var blitt skudd og flere var døde, men det hjalp å si at gjerningsmannen var tatt. Hun byttet ganske raskt tema, men da vi møtte andre barn noen timer etter, dukket temaet opp i løpet av den første halvtimen.

Det er stengt for kommentarer.