Hjemmeskole og hjemmekontor

Det har gått to uker siden vi flyttet skolen og arbeidsplassen hjem. Hvordan har det gått så langt? Forbausende bra. Vi finner stort sett det vi trenger i butikkhyllene. Vi gått fra nesten daglig handling, til ukeshandling med korte turer innom hvis vi oppdager at vi har glemt noe vesentlig, men stort sett har vi fått med oss det meste i først omgang.

Vi fordeler oss rundt i huset litt etter planen for dagen. De dagene eldstedatteren har dansetimer, får hun stua for seg selv. Jeg har stort sett fått sitte i fred i spisestua, men har endt opp i soverommet de gangene hennes dansetimer har krasjet med mine nettmøter. Hun har kontakt med de fleste på sosiale medier, og de snakker sammen i løpet av skoledagen.

8-åringen har funnet rytmen godt. Hun er ikke vanskelig å få i gang med skolearbeidet, og er heller ikke altfor utålmodig med å bli ferdig. I hvert fall for det meste. Hun har fått et spill på iPaden jeg ikke hadde tenkt å gi henne, men det viser seg at mange av vennene hennes har det, og de finner hverandre i spillet, bruker telefon ved siden av til å kommunisere. Dermed blir ikke savnet etter å treffe dem like intens.

Jeg og Charlie på tur
I dag var begge jentene med Charlie og meg til Rakke. Litt vind, men ellers en fantastisk tur. Foto: Ella Fredriksen.

I tillegg har det blitt mange turer. Hver gang jeg får med meg en eller begge, korter vi ned på turen og legger den til et sted de har lyst til å dra. Går jeg bare med hunden, blir turene lengre og jeg går rett fra huset. Enten i skogen eller i gatene etter humør og vær.

Alt i alt har vi det mye bedre enn jeg fryktet. Det er faktisk litt fint å være så tett på barna. Vi har fått en slags ro som jeg tror jeg kommer til å se tilbake på med glede.

Men alt er selvfølgelig ikke bare bra. Jeg har vært nødt til å kutte ned på nyhetene. Det blir for mørkt. Det er ubehagelig å gå på kjøpesenteret å se at nesten alt er stengt. Jeg får en følelse av krig. I det daglige savner jeg kollegaer, venner og familie. Mest av alt savner jeg å stikke innom foreldrene mine. Vi snakkes pr telefon og Facetimer med hverandre, men det er jo ikke det samme.

Jeg prøver å ikke tenke for mye på sykdom, adskillelse og økonomi. Jeg må holde meg selv oppe for å kunne være der for ungene mine. Så jeg tyr til lett underholdning på Netflix og HBO. Jeg ser på Trädgårdsliv på SvT og gleder meg til Sommar med Ernst. Og så er jeg på konsert på Facebook nesten hver kveld. Beady Belle, Knut Reiersrud og Odd Nordstoga tre etterfølgende dager! Sånn luksus. Hvis du ikke har oppdaget Koronerulling, DigitalScenen eller Brakkesyke 2020 på Facebook, anbefaler jeg dem på det varmeste.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.