Jeg leser om ytringsfrihet og opphavsrett for øyeblikket. Nick Smith har skrevet et glødende innlegg for ytringsfirheten i en artikkel han har kalt Copyright as a Barrier to the Freedom of Access to Information and Freedom of Expression. Paul Sturges har laget en grundig gjennomgang av problematikken i artiklen Freedom of Expression and the Communication Network, mens Tomas A. Lipinski gjennomgår amerikanske rettssaker og det arbeidet myndighetene i USA har gjort med lovene på området i en artikkel publisert i ARIST, Information Ownership and Control (Vol. 33, 1998). I Norge har vi selvfølgelig NOU nr 27, 1999, “Ytringsfrihed bør finde Sted”, om grunnlovens § 100. Opphavsrettsproblematikken har bare fått én side. Dette er spennende. Skulle ønske jeg hadde tid til å fordype meg, men eksamen nærmer seg med stormskritt. Over til til neste tema: markedsimperfeksjoner.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Så et veldig interessant program om Linus Torvalds og Linuxsvensk TV i går. Jeg er full av beundring for programmeringstalentet hans. Dessuten har jeg veldig sans for ideen om open source. Elektronisk forpost Norge er et OK sted om man ønsker å holde seg oppdatert om dette.

Hørte forøvrig at rettsaken mot DVD-Jon her i Norge var blitt utsatt fordi man ikke kunne finne meddommere med god nok IT-kompetanse. Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Jeg strøk et anførselstegn i bloggen min i går, med det resultat at jeg verken fikk sagt det jeg ville eller rettet feilen. I stedet for å bruke mer tid på å finne ut hvordan jeg kan rette feilen, tror jeg at jeg forsøker å si det samme en gang til. Jeg mener: Det er under to uker til eksamen. Selv om det er mye morsommere å lete etter feil i et javascript enn å lese informasjonsøkonomi, tror jeg ikke jeg kan forsvare tidsbruken.

Her er det jeg forsøkte å si:

Jeg diskuterte Dune med en kollega i går. Hun likte den! I løpet av samtalen gjorde hun meg oppmerksom på en filmside jeg ikke kjente fra før: Rotten Tomatoes. Tittelen sier vel det meste. Verdt et besøk.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Leste nettopp Almost blue av Carlo Lucarelli. Uvanlig guffen krim om en gal seriemorder. Hm, det ble visst smør på flesk. Det finnes vel ikke så mange normale seriemordere. Men denne var virkelig gal. Det som er litt stilig med boka er at den har tre fortellere: morderen, politikvinnen som leder etterforskningen og en blind mann hvis hobby er å overvåke mobiltelefoner, politiradioer og alt annet med lyd. Som du sikkert skjønner er synet på det meste ganske forskjellig fra person til person, men det fungerer faktisk veldig bra. Så, på tross av at det er den ekleste boka jeg har lest på lenge, kan jeg anbefale den.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather