Takk for det gamle

Da er det bare timer igjen før 2017 er historie. Det har på mange måter vært et godt år for meg personlig, men som alltid går ting litt opp og ned. Verdenssituasjonen kan skremme de sterkeste blant oss, men det er ikke stort hver og en av oss kan gjøre med den. Så det gjelder vel som alltid å prøve og føre et anstendig liv, gjøre gode valg og ikke legge lista så høyt at man er dømt til å mislykkes. Høres dette dystert ut skyldes det delvis at jeg oftere blir tankefull enn feststemt av nyttårsfeiring. Dessuten er jeg blitt grundig forkjølet og har mest av alt lyst til å krype under dyna og bli der en god stund.

Fredrik Backman var blogger før han ble forfatter. Bloggen oppdateres fortsatt med ujevne mellomrom. I går la han ut en fortelling om å ha det vondt. Ikke litt forkjølelsesvondt, men ordentlig vondt. Fortellingen har han kalt “Sebastian och trollet”. Er du på vei til fest, er det kanskje ikke den du skal lese akkurat nå, men det er lov å spare den til seinere.

Med det ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år!

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Luke nr 24

Det er julaften. I dag blir det amerikansk tegnefilm med nisse, juletre, gaver og spente unger. Sett deg godt til rette og kos deg med “Silly Symphony The Night Before Christmas” fra 1933.

Tusen takk for at du fulgte julekalenderen min. Håper den har gitt deg litt ro og glede i adventstida.

God jul!

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Luke nr 23

“Nordnorsk julesalme” har jeg delt med dere tidligere, også, men med en annen artist. Denne gangen har jeg valgt ut Christel Alsos. Dette er en gåsehudsang for meg, og denne versjonen er intet unntak.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Luke nr 22

Det er ikke riktig natten før jul ennå, men denne herlige, oppdaterte utgaven kan vi likevel ta oss tid til, synes jeg. Dette er Walter’s Twas the Night Before Christmas:

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Luke nr 21

Dagen i dag har flere navn. Noen kaller den vintersolverv, andre solesnu. Det er den lengste natten i året, og for meg har Øystein Dolmens sang med samme navn blitt knyttet tett til dette fenomenet. Når Dolmen, Det norske jentekor og Katzenjammer synger “Den lengste natten” kjenner jeg at jeg puster litt lettere, for nå går det endelig mot lysere tider.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather