Kategoriarkiv: Formidlingsformer

Biblioteket til ferjekaia?

Det er sus over mange av forslagene til hva man skal gjøre med indre havn i Larvik nå når danskebåten flytter ut av sentrum: Parkanlegg, kulturbygg, utendørs kino, skatepark og mye mer. Selv liker jeg best forslagene som innebærer flytting av biblioteket, eller som gir oss tilbake stranda midt i sentrum. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

I mellomtiden skal asfaltørkenen forvandles til grøntområde på 48 timer. Ordføreren har nemlig sett ekstrem forvandling på TV, og fått med seg de største entreprenørene i byen på et spleiselag.

Jeg har sagt det før og gjentar det så gjerne: Det er virkelig gøy å bo i Larvik for tiden!

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Tabloide overskrifter

Løssalgsavisene bruker forsidene sine bevisst for å selge. Noen ganger er saken som dominerer forsiden uinteressant for meg. Det er ikke så underlig, siden jeg f.eks. bare er måtelig interessert i livsstilsstoffet Dagbladet stadig vier forsiden til, og jeg reagerer direkte negativt på omtrent alt som har med sport å gjøre. Redaktørene vet selvfølgelig at de alltid mister noen potensielle lesere uansett hvordan de vikler forsiden nettopp pga. interesse eller rettere sagt mangel på sådan.

Tidvis bruker de imidlertid så sterke virkemidler at jeg ikke orker å kjøpe avisen. Sånn var det i dag. VG hadde en sak om drapet på en 5-åring. Jeg har ikke noe problem med å forstå at de må dekke slike saker, men hvorfor må forsidene se ut som den gjorde i dag? “Drept med slegge” tror jeg overskriften lød. På radioen hørte jeg de advarte mot at slike overskrifter skremmer barn. Det tviler jeg ikke et øyeblikk på at de gjør. De skremmer meg, også. I tillegg er denne så spekulative at jeg nekter å kjøpe avisen. Jeg håper at flere reagerer som meg.

Savner du en lenke til den aktuelle artiklen? Da får du finne den selv. Jeg lenker ikke til den avisen i dag, selv om det ville gi meg langt flere lesere enn jeg vil få nå.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Jeg oppdager fra tid til annen noen ganske graverende hull i oppdragelsen min som får meg til å lure på hva foreldrene mine egentlig drev med da jeg var barn. I dag fant jeg for eksempel ut at det er brudd på etiketten å bære tiara på hotell. Det hadde jeg ingen anelse om. Det er med andre ord bare tilfeldigheter som har hindret meg i å skjemme meg fullstendig ut. Heldigvis abonnerer jeg på Aftenposten, og der ser man det som sin oppgave å øke almuens dannelsesnivå. Selve etikettereglene finnes dessverre bare i papirutgaven, men resten av artiklen kan leses på nett.

For å være på den sikre siden tror jeg at jeg skal investere i Dietrich Schwanitzs bok Dannelse.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather