Kategoriarkiv: Reise

Ikke så mye her

Det har vært langt mellom bloggpostene igjen, og sånn kommer det nok til å fortsette en god stund til. Jeg har nemlig tankene helt andre steder for tiden. Nærmere bestemt i Kina.

Min lille familie skal snart utvides fra to mennesker og en hund, til tre mennesker og en hund. Adopsjonsprossesen som ble påbegynt i oktober 2005 bærer endelig frukter. Om noen uker reiser min datter og jeg til Shaanxi i Kina for å hente en tre år gammel jente: min nye datter og min datters nye lillesøster.

Min datter var 2 år da jeg startet opp denne adopsjonsprosessen. Nå runder hun snart 11. Men tro meg når jeg sier at det er verdt ventetiden.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Reisebiblioteket

Hvis du har iPhone eller iPod og er på jakt etter litteratur knyttet til et bestemt geografisk område, kan app-en Reisebiblioteket fra Biblioteksentralen være noe for deg. Der kan du finne oversikt over både fag- og skjønnlitteratur inndelt etter stedet bøkene handler om. Det er både bøker av norske og av utenlandske forfattere.

De er inndelt etter fylke/landsdel og eventuelt by/sted. Du kan lese en kort omtale av innholdet, i tillegg til de vanlige faktaopplysningene: forfatter, tittel, årstall, ISBN osv. Dessuten kan du finne fram til hvor de nærmeste bibliotekene er.

Jeg lastet ned app-en i dag, og har ikke testet den spesielt grundig, men har brukt den vanlige bibliotekarmetoden med å sjekke det jeg kjenner godt fra før. Under Larvik er app-en langt fra uttømmende, men utvalget er ganske bra på bøker fra 2000-tallet. Jørn Lier Horst og Erling Pedersen er godt representert. Lokalhistorikerne Odvar Schrøder-Jensen og Per Nyhus er også med, og Dagfinn Skre, som ledet de siste utgravingene på Kaupang, har fått med en bok.

Du får ikke tilgang på selve bøkene via denne app-en, men den er et godt redskap hvis du er på jakt etter bøker knyttet til et bestemt geografisk område. Siden ikke alle bøkene er helt nye, er du avhengig av å kunne oppsøke et bibliotek. Mange av disse bøkene er nemlig ikke i handelen lenger.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Cheomseongdae is the oldest building I've seen

Cheomseongdae is the oldest astronomical observatory in East Asia, and Korean National Treasure # 31, located in the city of Gyeongju, ancient capital of the Silla Kingdom which reigned for nearly 1,000 years.

I went to South Korea on vacation in 1996. We spent about a week in the capital, Seoul. Then we travelled all along the eastern coast from north to south, stopping in Silla on our way to Pusan. It was one of the best parts of a fantastic journey.

Powered by Plinky

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Sommergjester

Hver sommer siden jeg var barn har jeg tilbrakt tid sammen med familie i Kragerø. Mye har forandret seg i løpet av disse årene: hytter, hus og båter er blitt større, forretninger har dukket opp og forsvunnet igjen.

Da jeg var barn hendte det jeg fikk være med en av onklene mine til byen. Da satt jeg foran på tanken på mopeden. Uten hjelm, selvfølgelig. Ingen tenkte spesielt på sikkerheten, så vidt jeg vet.

Langt oftere tok jeg bussen sammen med bestemoren min. Hun var en nøktern dame, i ordets rette forstand, og likte best å handle hos With, den gammeldagse kolonialen der man stilte seg ved disken og ble ekspedert etter tur. Ekspeditøren hentet alt du trengte, og sendte varene hjem for deg etterpå hvis du ønsket det.

Noen ganger handlet vi på Brygga eller på Bonus. Det var moderne butikker med selvbetjening og kassakø. Min bestemor likte seg ikke så godt der. Det var vanskelig å finne fram, syntes hun. Dessuten var det så mange sommergjester der.

Vi kalte dem sommergjester, ikke turister, den gangen. Jeg syntes alltid sommergjester var et mye hyggeligere ord fordi det hadde “gjester” i seg, men jeg tror nok de voksne la en viss forakt i uttalen. I hodene våre var alle oslofolk. I virkeligheten kom nok de fleste fra et sted mellom Drammen og Eidsvoll.

Grunnen til at de voksne ikke var så glade i sommergjestene var opplagt, selv for oss barn. De tok sånn plass! Ikke det at det ble trangt i gater, på strender og butikker, akkurat. Det var mer snakk om holdningen de viste. De var ofte høyrøstede og selvgode i måten de snakket til hverandre og til oss på.

Jeg husker veldig godt den gangen min bestemor og jeg handlet på Bonus og den kvinnelige sommergjesten foran oss i kassakøen bare hadde på seg bikinibukse. Min ellers så muntre bestemor var langt fra lattermild da. “Jeg synes jeg ser dem handle i bare netto’n i nærbutikken hjemme!” husker jeg hun sa til de andre voksne da vi kom hjem etterpå. Vanligvis kunne min bestemor trekke fram episoder lenge etterpå og gjøre dem til noe morsomt, men akkurat dette hørte jeg aldri at hun lo av. Hun likte ikke folk som ikke viste en viss anstendighet og respekt, min bestemor.

Mange år senere jobbet en av onklene mine i fiskebutikken på brygga. Han fortalte lattermildt om damen som hadde kommet inn i butikken en sommerdag. Det var helt fullt av folk da hun stilte seg opp rett innenfor døren og ropte: “Hallo alle sammen, jeg er tilbake!”

“Det ble helt stille i butikken i noen sekunder før handelen tok seg opp igjen,” fortalte min onkel etterpå. Det hadde tatt ham en stund å plassere damen, men til slutt kom han på at hun var den fine fruen som kom inn nesten hver dag i løpet av noen sommeruker. Rett før stengetid ville hun gjerne vite om hun kunne få noe av dagens fangst gratis. “Til kattene, sa hun”, fortalte min onkel og ristet på hodet. Hun trodde nok heller hun skulle få lurt til seg en billig fiskemiddag bekostet av naive beundrere, mente han. Etter et langt liv som sjømann hadde han sett det meste, og lot seg ikke imponere av den slags fakter.

Ting har sikkert forandret seg nå, skulle man tro, med internett og globalisering forsvinner vel også synet på lokalbefolkningen som underlegne og inntrykket av et segment av sommergjestene som noen overlegne blærer. Etter en uke i Kragerø lever mine fordommer i beste velgående.

Min familie og jeg tilbrakte en times tid på en populær sommerrestaurant og ble tvunget til å overhøre en særdeles lystig og høylytt samtale ved nabobordet. Det ble raskt klart at dette var velstående mennesker med lang fartstid som sommergjester i byen. Riktig plassert ble de da en av dem sa: “Jeg er ganske nøktern, vet dere. Jeg har hytte på fjellet, hytte i Kragerø og hus i Bærum. Hvis jeg har råd til noen utenlandsreiser i året og de vinene jeg har lyst på, er jeg fornøyd.”

Jeg så for meg min gamle bestemor i det øyeblikket, og undret meg over at ordet “nøktern” kan ha så forskjellig betydning for mennesker i et land der ulikhetene tross alt ikke er så store.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather