Jeg strøk et anførselstegn i bloggen min i går, med det resultat at jeg verken fikk sagt det jeg ville eller rettet feilen. I stedet for å bruke mer tid på å finne ut hvordan jeg kan rette feilen, tror jeg at jeg forsøker å si det samme en gang til. Jeg mener: Det er under to uker til eksamen. Selv om det er mye morsommere å lete etter feil i et javascript enn å lese informasjonsøkonomi, tror jeg ikke jeg kan forsvare tidsbruken.

Her er det jeg forsøkte å si:

Jeg diskuterte Dune med en kollega i går. Hun likte den! I løpet av samtalen gjorde hun meg oppmerksom på en filmside jeg ikke kjente fra før: Rotten Tomatoes. Tittelen sier vel det meste. Verdt et besøk.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Leste nettopp Almost blue av Carlo Lucarelli. Uvanlig guffen krim om en gal seriemorder. Hm, det ble visst smør på flesk. Det finnes vel ikke så mange normale seriemordere. Men denne var virkelig gal. Det som er litt stilig med boka er at den har tre fortellere: morderen, politikvinnen som leder etterforskningen og en blind mann hvis hobby er å overvåke mobiltelefoner, politiradioer og alt annet med lyd. Som du sikkert skjønner er synet på det meste ganske forskjellig fra person til person, men det fungerer faktisk veldig bra. Så, på tross av at det er den ekleste boka jeg har lest på lenge, kan jeg anbefale den.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

I går så jeg Dune. Snakk om nedtur. Navn som David Lynch og Max von Sydow bruker vanligvis være kvalitetsstempel, men fri og bevare meg. Jeg var jo klar over at kritikkene hadde vært dårlige, men det er jo nesten for generøst å kalle dette en B-film. Dramaturgi, skuespill, effekter, alt var elendig. Et par ganger tok jeg meg i å le høyt på steder der det egentlig skulle være skummelt, rett og slett fordi alt virket så hjelpeløst. Jeg har sagt det før, men det har sjelden vært mer sant: Les heller boka!

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Torunn Helene Fredriksens blogg