Jeg diskuterte Dune med en kollega i går. Hun likte den! I løpet av samtalen gjorde hun meg oppmerksom på en filmside jeg ikke kjente fra før: Rotten Tomatoes. Tittelen sier vel det meste. Verdt et besøk.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

I går så jeg Dune. Snakk om nedtur. Navn som David Lynch og Max von Sydow bruker vanligvis være kvalitetsstempel, men fri og bevare meg. Jeg var jo klar over at kritikkene hadde vært dårlige, men det er jo nesten for generøst å kalle dette en B-film. Dramaturgi, skuespill, effekter, alt var elendig. Et par ganger tok jeg meg i å le høyt på steder der det egentlig skulle være skummelt, rett og slett fordi alt virket så hjelpeløst. Jeg har sagt det før, men det har sjelden vært mer sant: Les heller boka!

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Bill Bryson flyttet fra Des Moines, USA straks han var gammel nok. Etter flere år i Storbritannia, vendte han tilbake til hjemlandet på leting etter den idylliske byen man ser på alle gamle, amerikanske filmer. Det ble en reise gjennom 38 stater, nøye nedtegnet og senere publisert i boken USA – det tapte kontinet. Bryson ser USA fra innsiden gjennom sine egne minner fra mang en biltur med familien. Samtidig har han blikket til en som ikke hører til fordi han har tilbragt så lang tid i utlandet. Det blir dermed en fascinerende og morsom beretning om et underlig land.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

John Bloom har skrevet en artikkel om litteraturkritikk som virkelig tar fenomenet på kornet. Én del går på hvorfor populærkulturen alltid slaktes hvis den skulle være så “heldig” å bli omtalt, en annen går på kodene kritikerne bruker. Mange god poeng, humor i mengder. Absolutt verdt å bruke litt tid på.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather