Takk for det gamle

Siste dagen i 2013. Jeg har nettopp kikket litt på statistikken for bloggen, og julekalenderen er en definitiv suksess. Så får jeg tenke litt på om den skal komme tilbake i samme format neste jul, eller om den skal endres litt. Eller mye.

Utenfor bloggen har det skjedd interessante ting, som jeg refererte til i høst. Midt i julekalendertiden, nærmere bestemt 19. desember lanserte Læringmiljøsenteret sitt nye nettsted. Vi bygde det opp helt fra bunnen av, med nyskrevne tekster og helt nytt design. Men viktigst av alt: med brukerne i tankene.

Jeg er spent på hva det nye året vil bringe, og ønsker dere hver især et riktig godt nytt år!

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Hvorfor jeg nesten ikke blogger for tiden 3

Til nyttår gikk arbeidsstedet mitt fra å være Lillegården kompetansesenter til å være Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Til daglig kaller vi det rett og slett Læringsmiljøsenteret. I praksis betyr endringen at jeg fikk over dobbelt så mange kolleger, at jeg delvis har fått ny ledelse over meg, at jeg ikke lenger jobber i Statped, men er ansatt ved et senter som er lagt til Humanistisk fakultet ved Universitetet i Stavanger.

Det betyr ikke at jeg har byttet arbeidssted: Jeg jobber fortsatt i Porsgrunn, lenge hadde jeg også samme kontor som før, og jeg har fortsatt ansvar for nettstedet til arbeidsstedet mitt.

Siden vi ble slått sammen med Senter for atferdsforskning, hadde vi selvfølgelig forskjellige nettsteder som skal samordnes til ett. I tillegg var vi representert i sosiale medier på flere forskjellige plattformer. Alt dette er vi i ferd med å  samordne til ett nettsted og ett ansikt utad. Planen er at vi laserer et helt nytt nettsted med nesten bare nyskrevne tekster før nyttår.

Fusjoner er ganske krevende. Det er mye vi trenger å bli enige om og komme fram til en felles tolkning av. I tillegg er jeg altså under et visst tidspress med nettstedet. Heldigvis er jeg omgitt av dyktige kolleger både i Stavanger og Porsgrunn, som har påtatt seg ansvar for både organisering av temaområder og skriving av artikler. Jeg er derfor overbevist om at vi kommer i mål i tide.

Det er likevel ikke tvil om at arbeidssituasjonen min for tiden krever en god del mer energi enn vanlig. Det er en tredje grunn til at jeg ikke blogger så mye for tiden. Overskuddet tid fritidsysler er rett og slett mindre. Det er godt å vite at ting vil stabilisere seg etter hvert som organisasjonen setter seg og nettstedet er oppe og går.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Rom for læring

Bokomslag Rom for læringVi har skrevet bok på jobb. Når jeg skriver “vi”, så mener jeg at 13 av 16 ansatte ved det som da het Lillegården kompetansesenter* har skrevet noe som har havnet i boka Rom for læring. Det er i seg selv litt unikt.

Arbeidet med boka har vært en lang prosess, og det var ikke alltid lett å se om vi skulle komme i mål. Men hele veien ble vi trygt guidet av vår gode og erfarne kollega Elin Kragset Vold.

Boka ble lansert i mai, så dette er allerede gammelt nytt, men jeg har likevel lyst til å fortelle litt om prosessen fram til utgitt bok.

Vi hadde hele tiden Fagbokforlaget i ryggen. De hadde kontaktet oss for å få oss til å gi ut boka, ikke omvendt. For en som ikke hadde vært gjennom et slikt stort arbeid før, føltes det trygt at andre tenkte dette var verdt å skrive om.

Hovedideen var at Elin Kragset Vold skulle intervjue folk som hadde jobbet med LP-modellen** over tid, for å finne ut hvordan de hadde gått fram for å få til gode resultater når de forsøkte å forbedre læringsmiljøet ved sin skole eller i sin kommune. Hun snakket med lærere, skoleledere og ansatte i PP-tjenesten som hadde lykkes bra. Spesielt så hun etter de aha-opplevelsene folk hadde hatt under arbeidets gang som førte til at de valgte å gjøre endringer i sin egen praksis.

Disse intervjuene munnet ut i praksisfortellinger som dannet en form for rammeverk i boka. Etter hver praksisfortelling fulgte kapitler skrevet av senterets rådgivere, der man tok fatt i forskjellige deler av teorien som LP-modellen bygger på. Disse kapitlene kunne bruke eksempler fra praksisfortellingen for å belyse teorien.

Jeg var i utgangspunktet tiltenkt en rolle der jeg skulle lese og komme med tilbakemeldinger, pluss ha ansvaret for bibliografien. Jeg hadde derfor en litt tilbakelent holdning i begynnelsen. Når jeg stod litt på sidelinjen var det interessant å observere hvordan arbeidet skred fram.

De ansatte ble delt inn i grupper etter hvilken rammefortelling de hørte sammen med. Alle gruppemedlemmene skulle lese hverandres tekster og kommentere dem.  Det førte til at man fikk større kontinuitet i en tekst som fort kunne ha spriket i alle retninger. Man sikret seg også mot for mange gjentagelser. Noen leste dessuten hele boka, slik at det samme ble i varetatt på tvers av de forskjellige delene av boka.

Når man skulle melde tilbake på tekster ble det i begynnelsen bare gjort i grupper. Alle fikk beskjed om å legge mest vekt på hva som var bra og hva som burde bygges ut, og mindre på hva som var mindre bra. Det viste seg å være veldig vanskelig å ikke trekke fram det som ikke var bra. Det er nok det vi har mest trening i. Men med god ledelse og en stor porsjon selvdisiplin fikk vi det stort sett til.

Teorien bak denne tilbakemeldingsformen var at man etter x antall reskrivinger ville ha kvittet seg med det meste som ikke var bra, og det som gjenstod ved redaktørens siste gjennomlesning ville hun ta hånd om selv. Kanskje virker det som en noe optimistisk inngang til et problem, men i praksis fungerte det overraskende bra. Folk gikk fra disse tilbakemeldingsmøtene med mange ideer om hva som kunne gjøres videre, og uten det vanlige mismotet man kan sitte igjen med etter en tilnærmet slakt. Vi unngikk ikke helt at arbeidet stoppet opp i blant, men med tanke på hvor lang tid hele jobben gikk over, gikk det rimelig smertefritt.

Jeg endte opp med å skrive forordet i boka, og føler derfor at jeg har en liten bit i det endelige produktet. Det er ikke fritt for at jeg er ganske stolt av boka vår.

* Etter at boka var ferdig skrevet, men før den ble utgitt, ble Lillegården kompetansesenter fusjonert med Senter for atferdsforskning, ved Universitetet i Stavanger. Nå heter vi Læringsmiljøsenteret.

** LP-modellen står for læringsmiljø og pedagogisk analyse, og er en strategi for å jobbe med læringsmiljøet i skolen. Alle ansatte i skolen er involvert. Man går fram etter bestemte prinsipp, der analyse, informasjonsinnhenting og evaluering er viktige komponenter. Den enkelte skole velger selv ut hvilke deler av praksisen det skal settes søkelys på, med utgangspunkt i hvilke problemer de mener de trenger hjelp til å finne ut av. Underveis får de veiledning av PP-tjenesten i kommunen, og de får fagdager der de kommer med ønsker om hvilke tema som skal tas opp. Arbeidet med implementeringen av LP-modellen går over en periode på 2 til 3 år. Etter det er det meningen at skolen skal være i stand til å arbeide uten støtte utenfra. En del skoler velger å samarbeide med andre skoler i nettverk både i implementeringsperioden og etterpå. Du kan lese mer på LP-modellen.no.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Nytt år, nye muligheter

Januar forsvant som en røyk, og jeg rakk bare ett blogginnlegg. Jeg lurer på om det ikke ble litt for mye av det gode i desember.

Det har skjedd store endringer på jobbfronten: Jeg jobber i samme bygg, og alle mine gamle kollegaer er fortsatt mine kollegaer, men jeg har fått en drøss nye også.

Jeg jobber fortsatt med nett, men ikke for Lillegården kompetansesenter. Vi ble nemlig slått sammen med Senter for atferdsforskning fra nyttår. Jeg jobber dermed ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Kortnavnet er Læringsmiljøsenteret. Vi har gått fra 17 til ca 40 ansatte, og de fleste har arbeidsstedet sitt på Universitetet i Stavanger, mens noen av oss altså fortsatt holder til i Porsgrunn.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather