Så var vi i mars

Endelig begynner det å bli litt vårlig ute. Jeg har tilbrakt flere lunsjer på balkongen denne uka. I dag er det riktignok kaldere og mer overskyet, men i hagen begynner det sånn smått å dukke opp nye spirer. Dette er starten på den aller beste tida på året, synes jeg. Vi har hele våren og sommeren foran oss. Selv om koronaen fortsatt holder meg på hjemmekontoret og eldstedatterens skole er tilbake på rødt nivå, kjenner jeg på optimismen.

Snøklokker i vissent løv.
Snøklokker hører våren til. Foto: _Alicja_ / Pixabay.

Og hva mer? Det drømmestartkurset jeg gikk på i januar kan jeg varmt anbefale. Det fikk meg virkelig i gang. Nå er jeg ca 10.000 ord og noen få uker unna å være ferdig med førsteutkastet til den romanen som har ligget urørt på Mac-en i flere år. Er det rart jeg er optimistisk?

Hva får deg til å tenke optimistiske tanker?

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather