Det er juni og Pride-måned. På de 20 årene jeg har blogget, tror jeg at jeg knapt nok har nevnt verken Pride eller LGBTQ+. Så med fare for å bli anklaget for rosavasking, tenker jeg at det er på tide.
I vår har TVNorge sendt serien Drag Me Out, der heterofile kjendiser har blitt kledd opp i drag og konkurrert mot hverandre to og to. Jeg har bare fått med meg et par episoder, og hva skal man si? Veldig kult at heterofile menn stiller opp og ufarliggjør drag? Eller ganske kleint, og hvorfor har man ikke heller gått for å vise ekte dragartister i arbeid og gått litt nærmere inn på hver og en av dem for å oppnå den samme virkningen? Jeg har vippet litt fram og tilbake mellom de to standpunktene mens jeg har sett episodene. Jeg har også merket meg at noen i dragmiljøet ikke har helt sansen. Uansett tenker jeg at det ikke er min jobb, som TV-seer og cisperson, å trekke noen endelige konklusjoner.
Det jeg synes er veldig godt, er å se at vi faktisk har beveget oss framover i Norge. At Pride feires med pomp og prakt i byer og småsteder. At det finnes så mange gode forbilder der ute for unge som vokser opp i dag. Representasjon er og blir viktig.
Happy Pride!
by 
