Er det greit å skrive i bøker?

Hånd som holder en åpen bok.
Skribler du i bøkene du leser? Foto: Pixabay.

Mens jeg var student, brukte jeg å notere og understreke i bøker hele tiden. – Det var bøker jeg eide, selvfølgelig, man skriver aldri i bøker man bare har til låns. – Jeg noterte stikkord i margen, brukte blyant, penn eller markeringspenn til å utheve viktige deler av teksten. Det er vel et kjent konsept for de fleste.

Jeg har aldri skriblet i skjønnlitteratur. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje det handler om å ikke forstyrre leseropplevelsen, både min egen og andre som skal lese boken senere? Jeg vet ikke. Tanken har rett og slett ikke slått meg. Det har nok litt med at det er forskjell på tekst man leser for å lære og tekst man leser kun fordi man har lyst.

Jeg er også av dem som ikke klarer å se en bok ligge spredt ut på et bord eller lignende. Selv om det ikke er min bok, flytter jeg den ut til kanten av bordet og lar en av sidene henge over kanten, så vedkommende som leser fortsatt finner igjen hvor i teksten de er, men boka blir ikke presset åpen og får ryggen ødelagt. Eller jeg putter en papirbit inni, og lukker boka igjen. Jeg er ikke fan av nedbrettede hjørner, heller. Jeg kan tolerere at folk gjør det i sine egne bøker (slappe sulliker, som ikke gidder å finne seg et bokmerke), men aldri i bibliotekbøker eller i mine bøker.

Men tilbake til skribling i skjønnlitteratur. Er det innafor? Jeg er fortsatt usikker etter å ha lest
How Scribbling in the Margins Transformed My Reading“. Jeg tviler på at det blir noen ny praksis for min del. Hva med deg?

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Høst

Charlie - en dansk-svensk gårdshund
Charlie, blid hjemme, ofte sur ute.

Hvor blir dagene, ukene og månedene av? Vi skriver oktober. Siste uka av oktober til og med. Jeg har ikke vært uvirksom, selv om det ser slik ut her. Jeg har skrevet ferdig andreutkastet på den korte fortellingen min. Jeg tror det blir bok, heller en tekst til bloggen. Det vil si, hvis jeg ikke får napp fra forlag i løpet av våren eller sommeren, kan det hende teksten havner her på bloggen likevel. Det dreier seg nemlig om en julekalenderfortelling. Den blir ikke klar til publisering til adventstiden i år, så det blir uansett tradisjonell julekalender her på bloggen i desember, men neste år kan det altså hende det blir en vri.

Nå om dagen holder jeg på å redigere tredjeutkastet av romanen min. I øyeblikket er den ca 300 sider lang, og jeg er ferdig med å redigere første tredjedelen. Vi er nok midt i desember før jeg er ferdig med denne redigeringsrunden. Så gjenstår minst én til før jeg er klar for å sende den fra meg.

Ellers går livet sin vante gang. Jeg jobber. Døtrene går på skolen. Den eldste går sisteåret på videregående, mens den yngste går i 5. klasse. Den eldste danser på 15. året, mens yngstemann spiller fotball og tegner. Hunden vår er i ferd med å utvikle seg til en sur, gammel gubbe som krangler med alle hannhunder han treffer på. Spesielt de som er to og tre ganger større enn ham.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

En sommer er (nesten) over

Stavkirken i Lom
Stavkirken i Lom.

Vi skriver 15. august, og sommeren er på hell. Jeg skjønner ikke helt hvor de siste månedene har blitt av, men når jeg tenker tilbake, har det skjedd en god del. Familien har hatt en lang og god sommerferie. Vi har vært mye på hytta og vi hadde en ukes biltur til Nord-Vestlandet og Trondheim.

Bildet er fra Lom, der vi hadde første overnatting på bilferien vår. Vi var også innom Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim og Røros. Litt av en kraftanstrengelse på en kort uke med andre ord, men du verden så mye flott det er å se og høre! Stavkirken i Lom er flott både inni og utenpå, og Moldejazz var en opplevelse, selv om vi bare fikk med oss litt av den.

I tillegg har jeg skrevet mye. Jeg er ferdig med andreutkastet av romanen min og venter spent på tilbakemelding fra et par testlesere. Jeg er også halvveis i første redigering av et mindre skriveprosjekt. Jeg vet ennå ikke om det skal bli bok eller om jeg skal bruke det her på bloggen. Uansett må det gjennom flere runder med redigering. Det skal også leses av testlesere. Kanskje de kan hjelpe meg å se tydeligere hvor det passer inn?

 

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Nær-hjemmekontor

Vi er mange som har tilbrakt store deler av pandemien på hjemmekontor. For min del er det snakk om 10 av de siste 14 månedene. Det er noen fordeler: Reiseveien er borte, min yngste datter setter stor pris på at jeg er hjemme når hun kommer fra skolen og hunden vår, Charlie, synes det er helt topp at det nesten alltid er noen hjemme.

Selvfølgelig er det en del ulemper, også. Først og fremst savner å se kollegaene på min egen avdeling jevnlig. Jeg savner både de faglige samtalene og matpauser og kaffepauser med småprat om alt og ingenting. Jeg savner å høre podkast i bilen på vei til og fra jobb. Jeg savner også å sitte skikkelig, med en hev- og senkpult og ei dør å lukke når jeg trenger å konsentrere meg.

Jeg har opplevd møter som blir avbrutt av egne og andres unger og kjæledyr. Jeg har måttet flytte inn på soverommet for å kunne spille inn podkast og jeg har sittet i Teams- og Zoommøter mens eldstedatteren har øvd ballett eller hiphop rett bak ryggen min. Da er det godt å ha mulighet til å legge et bakgrunnsfilter sånn at ingen andre enn jeg er blitt forstyrret.

Hjemmekontor
Det er ikke sikkert hjemmekontoret er det mest effektive stedet du kan jobbe. Foto: Pixabay.

Nå nærmer det seg tiden hvor vi kan vende tilbake til kontoret, men på mitt arbeidssted har vi allerede snakket om at det vil bli mer akseptert å ha hjemmekontor framover. Det er fint, samtidig som det i lengen kanskje er mer attraktivt å jobbe på kontoret? Det er noe med å slippe å se den fulle skittentøyskurven og oppvaskmaskinen som skulle vært tømt.

Cal Newport har skrevet en kommentar i The New Yorker der han foreslår nær-hjemmekontor etter eksempler fra flere kjente forfattere som har valgt å rømme fra sine velutstyrte og lekre hjemmekontor til sparsomt møblerte, leide kontor i nærområdet. Han skriver blant annet:

“Organizations that allow remote work should not only encourage these employees to find professional spaces near (but distinct from) their homes—they should also directly subsidize these cognitive escapes.”

Han har regnet ut at produktiviteten vil gå så mye opp at det vil lønne seg for bedriftene i lengden. Noe å tenke på?

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather