Har du (også) en skrivedrøm?

Jeg har drømt om å skrive så lenge jeg kan huske. På en måte har jeg jo skrevet, også, men det ble aldri helt som jeg hadde tenkt. I stedet for å skrive bøker, har jeg jobbet litt som skribent i en avis og et fagtidsskrift. Jeg har blogget, og jeg har selvfølgelig skrevet mye i jobben min som nettredaktør. Men det er ikke den typen skriving jeg drømte om. Jeg ville skrive skjønnlitteratur for barn og voksne.

Det siste året har jeg gått fra å skrive litt og drømme mest, til å skrive jevnlig. Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva jeg har gjort for å få det til. Kanskje det kan hjelpe andre i gang, også?

Kvinne sitter med pc på fanget og skriver.
Har du forfatterdrømmer, men sliter med å sette av tid til skriving? Foto: Pixabay.

Jeg begynte på en roman for voksne for 7-8 år siden. Jeg skrev på den litt til og fra, når jeg følte meg inspirert, og den hadde blitt 25.000 ord lang. Men det hadde stoppet helt opp for meg, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg videre. Ikke var den godt nok skrevet, heller. Hver gang jeg tok den fram, ble jeg frustrert over alt den manglet, og jeg begynte å flikke på det jeg allerede hadde, i stedet for å skrive videre.

I desember 2020 kom jeg over et kurs med forfatter Kaja Kvernbakken. Det het “Drømmestart”, og skulle gå over tre uker i januar 2021. Det var ikke et skrivekurs, men et kurs der du fikk hjelp til å få på plass en kreativ praksis som du skulle holde på over tid. Jeg meldte meg på, og etter tre uker på kurs hadde mitt gamle manus økt betydelig i størrelse. Jeg hadde ikke lest gjennom det jeg hadde skrevet fra før, bare tatt opp tråden der jeg slapp, og skrevet videre, litt hver eneste dag i tre uker. Det var helt magisk å se hva en halvtime her og en time der kunne gjøre med en tekst!

Da kurset var over, opprettet Kaja Facebookgruppen “Praksisprat“, som er en lukket gruppe for alle som har en kreativ praksis. Der kan man stikke innom hvis man trenger litt inspirasjon til å holde det gående. Hun tilbyr også skrivekurset 52, som henspeiler til at kurset varer et helt år. Jeg hoppet på i sommer, og jeg anbefaler det på det varmeste!

Utover våren fortsatte jeg å skrive mer eller mindre hver dag. Jeg gjorde ferdig førsteutkastet av romanen min, og la den bort en stund før jeg skulle begynne å redigere den. Det er lurt, for å få litt avstand til teksten. I løpet av pausen, begynte jeg på en ny tekst. For pause betyr ikke pause i tradisjonell forstand. Hvis jeg hadde latt være å skrive i flere uker, ville det være altfor tungt å komme i gang igjen. Så jeg skrev en julekalenderfortelling for barn i løpet av min selvpålagte seks uker lange pause fra romanmanuset. Da pausen var over, leste jeg gjennom hele romanen og noterte alt jeg fant som måtte endres på: hull i historien, passasjer som ikke passet inn osv. Så gjøv jeg løs på neste utkast.

Siden har det gått slag-i-slag. Jeg holder på med tredje utkast av voksenromanen. Når jeg er ferdig med den, oppunder jul, skal jeg i gang med tredje utkast av julekalenderfortellingen. Jeg skriver stort sett seks av sju dager hver eneste uke. Ikke alltid så lenge av gangen, men litt hver kveld og mer i helgene. Den jevne jobbingen gjør at jeg kommer gjennom ganske mye tekst hver uke, selv om jeg ikke kan jobbe så lenge av gangen. I tillegg er jeg inni teksten på en helt annen måte enn hvis jeg bare tok den fram hver helg eller et par dager pr måned.

For å lære mest mulig om skrivehåndtverket, abonnerer jeg på flere podkaster med tema skriving. Nå om dagen hører jeg mest på SkrivarpoddenSkrivelivet og Writeminded, men det finnes en mengde gode der ute.

Hvis du vil lese noe velskrevet om å skrive, anbefaler jeg On writing av Stephen King og Skriveboka av Merete Morken Andersen.

Hvis jeg skal gi andre råd er det:

  • Skriv, skriv jevnlig, helst daglig.
  • Ikke les det du har skrevet før du er ferdig med førsteutkastet. Det er ikke så vanskelig å skrive starten på en roman. Å skrive den ferdig, er verre. Derfor er det bedre å ha et dårlig førsteutkast som du kan forbedre gjennom flere runder med redigering, enn å ha god tekst som du aldri får avsluttet. Husk at du ikke kan redigere noe du bare har i hodet. (Og ja, jeg vet det finnes forfattere som skriver bøker én perfekt setning om gangen, bruker en evighet, og aldri redigerer teksten sin, men for de fleste av oss, fungerer det dårlig.)
  • Les så mye du kan. Det er umulig å skrive en god bok uten å ha lest en mengde gode bøker først. Selv da er det vanskelig.

Har jeg så noen garanti for at all denne jobbingen vil resultere i ferdig publiserte bøker? På ingen måte! Men jeg får mye mer ut av å jobbe med egen tekst, enn å se enda en episode av en serie på en eller annen strømmetjeneste. – Det kan jeg jo gjøre når jeg er ferdig med dagens økt.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Er det greit å skrive i bøker?

Hånd som holder en åpen bok.
Skribler du i bøkene du leser? Foto: Pixabay.

Mens jeg var student, brukte jeg å notere og understreke i bøker hele tiden. – Det var bøker jeg eide, selvfølgelig, man skriver aldri i bøker man bare har til låns. – Jeg noterte stikkord i margen, brukte blyant, penn eller markeringspenn til å utheve viktige deler av teksten. Det er vel et kjent konsept for de fleste.

Jeg har aldri skriblet i skjønnlitteratur. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje det handler om å ikke forstyrre leseropplevelsen, både min egen og andre som skal lese boken senere? Jeg vet ikke. Tanken har rett og slett ikke slått meg. Det har nok litt med at det er forskjell på tekst man leser for å lære og tekst man leser kun fordi man har lyst.

Jeg er også av dem som ikke klarer å se en bok ligge spredt ut på et bord eller lignende. Selv om det ikke er min bok, flytter jeg den ut til kanten av bordet og lar en av sidene henge over kanten, så vedkommende som leser fortsatt finner igjen hvor i teksten de er, men boka blir ikke presset åpen og får ryggen ødelagt. Eller jeg putter en papirbit inni, og lukker boka igjen. Jeg er ikke fan av nedbrettede hjørner, heller. Jeg kan tolerere at folk gjør det i sine egne bøker (slappe sulliker, som ikke gidder å finne seg et bokmerke), men aldri i bibliotekbøker eller i mine bøker.

Men tilbake til skribling i skjønnlitteratur. Er det innafor? Jeg er fortsatt usikker etter å ha lest
How Scribbling in the Margins Transformed My Reading“. Jeg tviler på at det blir noen ny praksis for min del. Hva med deg?

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Så var vi i mars

Endelig begynner det å bli litt vårlig ute. Jeg har tilbrakt flere lunsjer på balkongen denne uka. I dag er det riktignok kaldere og mer overskyet, men i hagen begynner det sånn smått å dukke opp nye spirer. Dette er starten på den aller beste tida på året, synes jeg. Vi har hele våren og sommeren foran oss. Selv om koronaen fortsatt holder meg på hjemmekontoret og eldstedatterens skole er tilbake på rødt nivå, kjenner jeg på optimismen.

Snøklokker i vissent løv.
Snøklokker hører våren til. Foto: _Alicja_ / Pixabay.

Og hva mer? Det drømmestartkurset jeg gikk på i januar kan jeg varmt anbefale. Det fikk meg virkelig i gang. Nå er jeg ca 10.000 ord og noen få uker unna å være ferdig med førsteutkastet til den romanen som har ligget urørt på Mac-en i flere år. Er det rart jeg er optimistisk?

Hva får deg til å tenke optimistiske tanker?

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Hvordan står det til med litteraturundervisningen?

I høst arrangerte Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret en felles konferanse i forbindelse med at senterne feiret 30 år siden de ble opprettet. Et av foredragene i løpet av konferansen handlet om hvordan elever elever engasjerte seg når de ble presenterer for vanskelig litteratur. Resultatene var både overraskende og spennende. Margrethe Sønneland disputerte like etterpå, og på Forskning.no kan du lese en artikkel om hennes doktergradarbeid som også av grunnlaget for foredraget jeg hørte.

Rett før jul ble det publisert en annen artikkel om litteraturundervisning på Forskning.no. Den tar for seg forskningen til Ida Lodding Gabrielsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hva vil vi med litteraturundervisningen i skolen? har hun spurt seg. Dette er dessverre forstemmende lesning. Kort fortalt handler det stort sett om sjanger og litterære virkemidler, og veldig lite om litteraturens egenverdi. Det høres ut som lite har skjedd i løpet av tiden som er gått siden jeg gikk ut av skolen. Det er å håpe at  Margrethe Sønnelands funn vil være med å påvirke hvordan skolen legger opp litteraturundervisningen framover.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather