Sakte framover

Tekopp, tekanne og en potte med påskeliljer.
God påske. Foto: Jill Wellington fra Pixabay

For en drøy uke siden sendte jeg romanmanuset mitt til en håndfull forlag. Nå er det bare å vente. Jeg prøver ikke å tenke så mye på det, selv om tanken dukker opp med jevne mellomrom.

Mens jeg venter på svar, har jeg funnet fram barnebokmanuset mitt og er i gang med å lese kjapt gjennom det for å få oversikt over hva jeg trenger å jobbe med framover. Deretter skal jeg i gang med tredjeutkastet. Planen er å bruke de neste ukene på det. Å skrive bøker er langsomt arbeid.

I mellomtiden nyter jeg påskeferie, mens dagene stadig blir lysere og våren er i ferd med å sprenge seg fram under vissent løv og gjenglemte snøklatter i nordlige hellinger. Vinteren har vært usedvanlig tung i år, synes jeg. Det skal bli godt å bli ordentlig ferdig med den og få kjenne solvarmen mot ansiktet igjen.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Nok en ting å bekymre seg for

 

Kvinne med laptop i fanget, noterer i en kladdebok.
Jeg holder på å redigere et bokmanus. Foto: Pixabay.

Jeg redigerer om dagen. Snart skal romanen min være klar til å sendes inn til forlag. Akkurat hvilke og hvor mange, vet jeg ikke ennå.

Jeg bekymrer meg for om den vil bli antatt. Tenk om jeg har lagt ned all denne jobben, og så er det ingen som vil gi den ut. Eller hva om noen gir den ut, men ingen kjøper den. Tenk om den blir nullet. Eller hva hvis noen leser den og skriver en skikkelig elendig anmeldelse. Jeg bekymrer meg med andre ord for det meste når det gjelder denne boken.

Det jeg hittil ikke har bekymret meg for, men som jeg kanskje burde, er om noen skulle stjele den før den blir gitt ut. Jeg visste ikke at det var en ting, men det er det tydeligvis. I hvert fall i USA. Det skriver Peter C. Barker om i The New Yorker:

On the verge of selling my first book, I was scammed by a manuscript thief. My deepest insecurities about wanting to be a writer came rushing to the surface.

Skrekk og gru! Jeg har nettopp fått meg enda en ting å være bekymret for.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Skrivekurs

Godt nytt år! Vi er allerede en uke inn i det nye året. Håper du har fått en fin start på 2022.

Dette er tiden for nyttårsforsetter. Hvis ditt nyttårsforsett har med å skriving å gjøre, kan dagens tema kanskje være noe for deg.

Har du lyst til å skrive skjønnlitterært, men strever med å komme i gang? Eller er du av dem som har skrevet de første kapitlene av bok etter bok, men aldri greier å fullføre? Det finnes hjelp å få. Både gratis, i form av YouTube-videoer og podkaster, men også kurs som du betaler for og får oppfølging i. Jeg har prøvd begge deler. For tiden går jeg på Kaja Kvernbakken skrivekurs 52, som går over 52 uker. Hun tar imot nye deltakere i disse dager, så hvis du har lyst, så meld deg på. Det anbefales varmt! Hun har også et kort kurs, Drømmestart, som bare går over tre uker. Der lærer du å komme i gang med en kreativ praksis. For meg var det en flott start på en daglig skrivepraksis som i disse dager har vart et helt år.

Hvis et kurs føles uoverkommelig i øyeblikket, finnes det som sagt gratis hjelp å få. Hva med å lære om å skrive science fiction og fantasy av selveste Brandon Sanderson? Du vet, han som har skrevet Mistborn og de siste bøkene i The Wheel of Time-serien til Robert Jordan. Du kan starte med det samme. Her er første time i en forelesningsserie om kreativ skriving han holder ved et amerikansk universitet:

Trenger du tips til podkaster om skriving? I Blank page to book møter du Katie Wolf, som både skriver selv og jobber som skrivecoach. Hun byr på korte episoder der hun tar opp forskjellige skrivetemaer. I Skrivarpodden intervjuer Kerstin Önnebo kjente og ukjente svenske forfattere om deres skriveprosess. How to proceed er en podkast der Linn Ullmann intervjuer kjente forfattere på engelsk.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Har du (også) en skrivedrøm?

Jeg har drømt om å skrive så lenge jeg kan huske. På en måte har jeg jo skrevet, også, men det ble aldri helt som jeg hadde tenkt. I stedet for å skrive bøker, har jeg jobbet litt som skribent i en avis og et fagtidsskrift. Jeg har blogget, og jeg har selvfølgelig skrevet mye i jobben min som nettredaktør. Men det er ikke den typen skriving jeg drømte om. Jeg ville skrive skjønnlitteratur for barn og voksne.

Det siste året har jeg gått fra å skrive litt og drømme mest, til å skrive jevnlig. Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva jeg har gjort for å få det til. Kanskje det kan hjelpe andre i gang, også?

Kvinne sitter med pc på fanget og skriver.
Har du forfatterdrømmer, men sliter med å sette av tid til skriving? Foto: Pixabay.

Jeg begynte på en roman for voksne for 7-8 år siden. Jeg skrev på den litt til og fra, når jeg følte meg inspirert, og den hadde blitt 25.000 ord lang. Men det hadde stoppet helt opp for meg, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg videre. Ikke var den godt nok skrevet, heller. Hver gang jeg tok den fram, ble jeg frustrert over alt den manglet, og jeg begynte å flikke på det jeg allerede hadde, i stedet for å skrive videre.

I desember 2020 kom jeg over et kurs med forfatter Kaja Kvernbakken. Det het “Drømmestart”, og skulle gå over tre uker i januar 2021. Det var ikke et skrivekurs, men et kurs der du fikk hjelp til å få på plass en kreativ praksis som du skulle holde på over tid. Jeg meldte meg på, og etter tre uker på kurs hadde mitt gamle manus økt betydelig i størrelse. Jeg hadde ikke lest gjennom det jeg hadde skrevet fra før, bare tatt opp tråden der jeg slapp, og skrevet videre, litt hver eneste dag i tre uker. Det var helt magisk å se hva en halvtime her og en time der kunne gjøre med en tekst!

Da kurset var over, opprettet Kaja Facebookgruppen “Praksisprat“, som er en lukket gruppe for alle som har en kreativ praksis. Der kan man stikke innom hvis man trenger litt inspirasjon til å holde det gående. Hun tilbyr også skrivekurset 52, som henspeiler til at kurset varer et helt år. Jeg hoppet på i sommer, og jeg anbefaler det på det varmeste!

Utover våren fortsatte jeg å skrive mer eller mindre hver dag. Jeg gjorde ferdig førsteutkastet av romanen min, og la den bort en stund før jeg skulle begynne å redigere den. Det er lurt, for å få litt avstand til teksten. I løpet av pausen, begynte jeg på en ny tekst. For pause betyr ikke pause i tradisjonell forstand. Hvis jeg hadde latt være å skrive i flere uker, ville det være altfor tungt å komme i gang igjen. Så jeg skrev en julekalenderfortelling for barn i løpet av min selvpålagte seks uker lange pause fra romanmanuset. Da pausen var over, leste jeg gjennom hele romanen og noterte alt jeg fant som måtte endres på: hull i historien, passasjer som ikke passet inn osv. Så gjøv jeg løs på neste utkast.

Siden har det gått slag-i-slag. Jeg holder på med tredje utkast av voksenromanen. Når jeg er ferdig med den, oppunder jul, skal jeg i gang med tredje utkast av julekalenderfortellingen. Jeg skriver stort sett seks av sju dager hver eneste uke. Ikke alltid så lenge av gangen, men litt hver kveld og mer i helgene. Den jevne jobbingen gjør at jeg kommer gjennom ganske mye tekst hver uke, selv om jeg ikke kan jobbe så lenge av gangen. I tillegg er jeg inni teksten på en helt annen måte enn hvis jeg bare tok den fram hver helg eller et par dager pr måned.

For å lære mest mulig om skrivehåndtverket, abonnerer jeg på flere podkaster med tema skriving. Nå om dagen hører jeg mest på SkrivarpoddenSkrivelivet og Writeminded, men det finnes en mengde gode der ute.

Hvis du vil lese noe velskrevet om å skrive, anbefaler jeg On writing av Stephen King og Skriveboka av Merete Morken Andersen.

Hvis jeg skal gi andre råd er det:

  • Skriv, skriv jevnlig, helst daglig.
  • Ikke les det du har skrevet før du er ferdig med førsteutkastet. Det er ikke så vanskelig å skrive starten på en roman. Å skrive den ferdig, er verre. Derfor er det bedre å ha et dårlig førsteutkast som du kan forbedre gjennom flere runder med redigering, enn å ha god tekst som du aldri får avsluttet. Husk at du ikke kan redigere noe du bare har i hodet. (Og ja, jeg vet det finnes forfattere som skriver bøker én perfekt setning om gangen, bruker en evighet, og aldri redigerer teksten sin, men for de fleste av oss, fungerer det dårlig.)
  • Les så mye du kan. Det er umulig å skrive en god bok uten å ha lest en mengde gode bøker først. Selv da er det vanskelig.

Har jeg så noen garanti for at all denne jobbingen vil resultere i ferdig publiserte bøker? På ingen måte! Men jeg får mye mer ut av å jobbe med egen tekst, enn å se enda en episode av en serie på en eller annen strømmetjeneste. – Det kan jeg jo gjøre når jeg er ferdig med dagens økt.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather

Høst

Charlie - en dansk-svensk gårdshund
Charlie, blid hjemme, ofte sur ute.

Hvor blir dagene, ukene og månedene av? Vi skriver oktober. Siste uka av oktober til og med. Jeg har ikke vært uvirksom, selv om det ser slik ut her. Jeg har skrevet ferdig andreutkastet på den korte fortellingen min. Jeg tror det blir bok, heller en tekst til bloggen. Det vil si, hvis jeg ikke får napp fra forlag i løpet av våren eller sommeren, kan det hende teksten havner her på bloggen likevel. Det dreier seg nemlig om en julekalenderfortelling. Den blir ikke klar til publisering til adventstiden i år, så det blir uansett tradisjonell julekalender her på bloggen i desember, men neste år kan det altså hende det blir en vri.

Nå om dagen holder jeg på å redigere tredjeutkastet av romanen min. I øyeblikket er den ca 300 sider lang, og jeg er ferdig med å redigere første tredjedelen. Vi er nok midt i desember før jeg er ferdig med denne redigeringsrunden. Så gjenstår minst én til før jeg er klar for å sende den fra meg.

Ellers går livet sin vante gang. Jeg jobber. Døtrene går på skolen. Den eldste går sisteåret på videregående, mens den yngste går i 5. klasse. Den eldste danser på 15. året, mens yngstemann spiller fotball og tegner. Hunden vår er i ferd med å utvikle seg til en sur, gammel gubbe som krangler med alle hannhunder han treffer på. Spesielt de som er to og tre ganger større enn ham.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmailby feather