I min tid som storleser, gikk det gjerne med flere bøker i uka. Det begynner å bli veldig lenge siden jeg har fått til det nå. Livet med et barneskolebarn og en tenåring er for travelt til det. Når jeg først har tid til å lese, har jeg ikke overskudd til det. Ferietid betyr heldigvis mer tid og mer overskudd. I sommer har jeg derfor lest litt.
For en god stund siden leste jeg den første boka om Ingrid Winter av Janne Stigen Dragsholt, Ingrid Winters makeløse mismot. I sommer har jeg lest de neste to: Winter i verdens rikeste land og Winterkrigen. Det er lettleste bøker med mye humor, og for meg byr de på mye gjenkjenning. Beskrivelsene av stresset rundt henting, bringing og oppfølging av barn, kombinert med alt det fine rundt det å ha familie kjenner jeg meg igjen i. Sammenligningen med alle rundt, enten det er naboer, kollegaer eller familiemedlemmer er også tatt på kornet, selv om forfatteren har satt det på spissen. I tillegg er det ganske fornøyelig å lese om stridighetene og omorganiseringene i universitetssystemet. Spesielt nå som jeg er ansatt ved samme universitet. Igjen er noe satt veldig på spissen, men det er ikke fritt for at man kan kjenne seg litt igjen likevel. Og jeg elsker alle henvisningene til filmer og bøker som gjennomsyrer bøkene hennes.
For øyeblikket leser jeg Humlefangeren. En bok Dragsholt skrev før Ingrid Winter-bøkene. Den er lagt til Japan, med en norsk hovedperson. Stilen er veldig annerledes enn de tre påfølgende bøkene. Dette er mørkere, er alvorlig, men fortsatt lett og godt skrevet.
Jeg har også lest La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson i sommer. En vakker fortelling om sorg, om det å sitte fast og om samholdet mellom kvinner, på tvers av aldersbarrierer. Anbefales på det varmeste!
by 