Vi får riste av oss gårsdagens dystre syn på nissen med en skikkelig disneynisse. Denne forbinder jeg med barndommens jul: Tegnefilmer på TV, lukten av juleribben fra kjøkkenet og de voksne som fór rundt for at alt skulle være klart til Sølvguttene sang julen inn klokken 17.
Så fort filmene var ferdige var det på tide å finne fram julegavene fra alle gjemmestedene rundt om i huset. Der skulle de ligge å lokke til middagen var fortært. Hvis onkel var hjemme fra sjøen ville han si noe om at nå var han for mett til å tenke på pakker. Kanskje vi like godt skulle spare dem til i morgen? Vi protesterte, med litt redsel og litt latter i stemmene. Det var jo endelig blitt jul!
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Jm_HUhHKWC0&feature=related]
by 